Her kommer noen tanker omkring valg av jaktpil til compound bue, og balansering av eigenskaper!
Det er ein jungel av informasjon der ute! Det har aldri vært lettere å skaffe seg informasjon, men dessverre, heller aldri vært enklere å skaffe seg feilinformasjon. For hvem skal man egentlig høre på?! John Dudley? Chris Bee? Ranchfairy? MFJJ? Eller noen andre?! Etter noen års arbeid med bueutstyr, har jeg samlet en del teori og praksis rundt dette, og vil i dette innlegget forsøke å hjelpe deg litt med å danne deg en egen mening om dette temaet. For i bunn og grunn, er det bare fysikk!
Som jeg var raskt inne på er det mye sprikende informasjon der ute, og det er ikke alltid lett å skille mellom bart og snørr. Det er nå sånn at alle disse store stemmene i sosiale medier lever av å få «views». For å få mange «views» må de skille seg ut fra mengden av andre, og gjerne ha en litt kontroversiell tilnærming som får folk interesserte i å se filmene deres.
Før jeg rabler i veg på fagspråk, kan det være greit å definere et par relevante uttrykk om piler for de som måtte være i tvil.
- Pilvekt: Total vekt av ferdig pil med spiss.
- Nock: Plastbiten bakerst på pila som fester pila til strengen.
- Insert: Innvendig gjengeparti som limes i pilskaftet for å kunne skru inn spisser.
- Outsert: Alternativ til insert der gjengene sitter helt eller delvis foran pilskaftet, og ikke inni.
- Pillengde: Lengden fra bunnen av sporet i nocken til enden av selve pilskaftet (altså uten å regne med insert/outsert og spiss)
- O.C. (Front of center): Uttrykk for hvor langt foran midten av den ferdige pila som balansepunktet ligger.
- Pilhastighet: Hastigheten til ei bestemt pil med ei bestemt vekt, fra ei bestemt bue.
- Grains (gr): Vektenhet som brukes mye til piler og kuler. 1gr = 0,0647g
- Spine: Pilas stivhet, oppgitt i avvik under en bestemt belastning. Lavere tall er stivere.
En ting som er VELDIG i vinden for tida, er dette med høy FOC. Tilhengerne mener at høy FOC hjelper med bedre penetrering. Samtidig er mange opptatt av pilhastighet, for høyere hastighet leverer pila raskere med flatere pilbane, og med mindre sjanse for at viltets egen bevegelse blir en faktor i skuddplasseringen. Det er også en sterk mote for å skyte tunge piler for tida, med det målet å ha mer moment å stille opp med mot kraftige bein. La oss gå igjennom fordeler og bakdeler med de ulike egenskapene.
Tunge piler
Tunge piler er din venn til stort vilt, eller til skudd mot mellomstort vilt der skuddet ikke sitter helt som det skal, og treffer grove bein. Den høye vekta på pila vil da sørge for at pila mister mindre energi ved hardt treff, og vil hjelpe med penetrering også etter det harde treffet. De fleste buer vil også være noe stillere med tyngre piler, altså lage mindre lyd. Bakdelen med høy pilvekt, er at hastigheten blir lavere. Pilbanen blir krummere, og pila bruker lengre tid på å komme fram. Det blir viktigere og viktigere å bedømme avstanden korrekt. Dr. Ed Ashby, som er verdens fremste ekspert på «jaktmessig ballistikk», om man kan bruke den beskrivelsen, oppgir grensa for «beinknusende piler» for å være 650 grains og oppover. Dr. Ed er stor tilhenger av høy pilvekt, men han er også nøye på å understreke at høy pilvekt KUN har betydning ved treff i grove bein, eller skudd mot virkelig stort vilt. Altså, ved normale treff på annet enn de største afrikanske artene, har man ingen stor gevinst med å skyte ei 650gr pil. MEN, den gangen man treffer grove bein på større hjortevilt, vil det være gunstig. Videre sier Ashby at selv om vekt er viktig, er det bare på tredjeplass på prioriteringslista. Han rangerer jaktspissens design, skarphet og styrke øverst, deretter understreker han viktigheten av perfekt pilflukt for å sikre penetrering. Altså, ei pil som kommer skjevt gjennom lufta, vil ikke ha like god penetrering som ei pil som flyr perfekt uansett. Først når disse punktene stemmer, får man utnytta pilas vekt til det fulle.
I Danmark har man valgt å sette minstekrav til pilvekt på større hjortedyr en del høyere enn for rådyr, der er kravet 33g, som tilsvarer ca 510gr. Dette ansees for å være relativt tungt for hjort og dåhjort, men baktanken er nettopp for å sikre at selv harde beintreff er sikre.
Lette piler
«Lette piler» er et ganske relativt begrep, men la oss si klassen 350-400-450gr. Lette piler har vært standarden for smått- og mellomstort vilt (typisk opp til hvithalehjort) i mange år. Det er opp til den enkelte hva man bruker, men til arter som f.eks. rådyr, med moderne compound buer, finnes det ingen argument for å gå høyere i vekt enn denne vektklassen. Små hjortedyr har en vanvittig reaksjonsevne, så den lettere pila vil hjelpe med å gi noe høyere fart, mindre fare for «stringjump» og flatere pilbane. I de fleste landene rundt oss er 25g minste lovlige vekt til rådyr, 25g tilsvarer 386gr. Derfor vil de aller fleste «rådyrpiler» ligge mellom 390 og 430gr. Til 3D skyting skyter mange gjerne svært lette piler. Husk at det er viktig å se an dravekta si litt og ikke velge alt for lette piler. 5 grains per pund er minimum, for å ikke risikere overdreven slitasje eller skade på bua.
Høy F.O.C.
Høy F.O.C. er veldig i vinden for tida. Tanken med høy F.O.C., er at man ser klare tendenser til at ei pil som er mer framtung, har bedre penetreringsevne enn ei pil som er mindre framtung. Man måler F.O.C. i hvor mange prosent foran midten av den ferdige pila balansepunktet ligger. Ei vanlig konkurransepil, eller manges jaktpiler for den saks skyld, har gjerne en F.O.C. på 7-12%. Dette er nok for å gi god pilflukt. Når man snakker om høy F.O.C. i jaktsammenheng, er det gjerne 15% og høyere. Noen tar det ekstra langt, men på et visst punkt vil man støte på utfordringer med pilflukt og tuning.
Det jeg som forhandler ser, er at mange går til ekstreme lengder for å få høyere F.O.C. Mange går for mindre fjær, lettere skaft og lettere nock for å flytte balansepunktet framover. De vil gjerne både ha høy F.O.C. og høy hastighet. Men her kan man støte på utfordringer, og det uten egentlig å få noen nevneverdig gevinst. Som nevnt viktigere, er pilflukt VIKTIG for penetrering. Mye viktigere enn høy F.O.C. (ref. Dr. Ashby). Med mindre fjær, får man vanskeligere for å stabilisere de pilspissene som gjerne må til for å gi optimal penetrering. Lettere skaft for å holde vekta nede er heller ikke nødvendigvis måten å gjøre det på. Et annet poeng Ashby understreker, er nemlig at selv om F.O.C. unektelig er viktig for penetrering, så er det i seg selv verdiløst om man ikke knuser bein. Når man er igjennom beina derimot, vil høy F.O.C. hjelpe med dybdevirkning i vevet. Han rangerer derfor, basert på sine tester, F.O.C. som mindre viktig enn høy vekt. Og ved harde treff, helt uviktig i seg selv.
Høy hastighet
Dette har vi vært så vidt innom under overskriften lette piler, men det er noen punkt til å diskutere. Hastighet påvirkes av mange ting. Buas design er viktig, skytterens dralengde spiller en stor rolle, buas dravekt og pilas vekt er også viktige faktorer som avgjør utgangshastighet. Andre faktorer kan være vekt fra utstyr på streng. Noen går til ekstreme lengder for å få opp hastigheten. Særlig mange skyttere med kortere dralengde (Cameron Hanes er et ypperlig eksempel) søker seg veldig opp i dravekt for å hente mer hastighet. Og har man trent kroppen opp til å tåle det, er det ingen ting i veien med det. Noen kutter til og med ut peepsiktet for å få hastighet, men la oss nå være enige om at det ikke er interessant å ofre presisjon for hastighet. Men hva er gevinsten ved å jage opp farta?
På små- og mellomstore viltarter vet vi at høy hastighet og tilpasset avstand er noe av det mest effektive for å begrense tida pila bruker på vei fram til viltet. Og for disse artene, har vi ikke noen enorme behov for stor dybdevirkning på samme måte som for bøffel og andre store arter. Men når vi kommer oppover i større viltarter, vil ikke da det optimale være å skyte ei tung pil med høy F.O.C. i høyest mulig hastighet?
Det skulle man kanskje tro, men så enkelt er det ikke! Jo høyere hastighet et prosjektil har, jo høyere motstand møter det også ved treff. De som har holdt på med hjemmelading, kjenner til dette. Lader man ei riflepatron til maks ladning, vil man ofte kunne observere dårligere dybdevirkning enn om man ladde samme prosjektilet litt ned i hastighet. Et godt eksempel fra virkeligheten her, er når man lader små, lette kuler i meget høy hastighet for å forsøke å få kula til å stoppe i rev og bever for å bevare skinn. Man må opp i en viss hastighet for å få den ønskede effekten, lader man slappere ladning, vil det ikke være det samme. Og det samme sees ved piler. Høyere hastighet, større motstand. I intervju går faktisk Ashby så langt som å si at han opplever flere gjennomskytinger på cape bøffel med 70lb buer enn med høyere pundstyrker. Så lenge spiss, pilflukt, vekt og FOC spiller på lag.
Konklusjon
Tja.. Konklusjon? Du får nesten konkludere selv, og gjøre med denne informasjonen som du vil. Min tankegang er at rett pil til rett bruk er det viktigste. Jakter man smått- og mellomvilt, vil de fleste piler og jaktspisser på markedet fungere bra. Det er ingen store gevinster på tunge piler og fastbladspisser på rådyrjakt i Danmark og på Åland, kontra lettere piler og mekanisk. Annet enn at hastighet kan være gunstig på små, raske arter. Har man lavere hastighet på pila, skal man selvsagt være bevisst på dette når man velger piloppsett, og gjerne vurdere fastblad spiss over mekanisk, for å sikre nok penetrering. Mekanisk spiss er meget effektivt, men de bruker også mye energi på å åpne, og passere igjennom dyrekroppen. Derfor ser man i Danmark egne energikrav for fast- og mekanisk jaktspiss på rådyr.
Jakter man derimot større vilt, krever det mer hensyn til utstyr. Skarpe spisser med slake bladvinkler, og gjerne «single bevel» design i enden av ei tung pil med relativt høy F.O.C. og som flyr veldig reint og fint, vil gi fordeler over piler som bare har én eller et par av disse egenskapene. Det finnes også mikrodiameter pilskaft i dag, og disse vil også hjelpe med penetrering på større viltarter så lenge de andre egenskapene er oppfylt.
Jeg er LANGT ifra noen ekspert på dette, men som sagt, noen år med pilvalg som yrke har gitt meg noen tanker og meninger om ikke annet. Ta det for hva det er verdt 😊