Valg av jaktpil til compound – tanker om balanse

Her kommer noen tanker omkring valg av jaktpil til compoundbue og balansering av egenskaper.

Det er en jungel av informasjon der ute. Det har aldri vært lettere å skaffe seg informasjon, men dessverre heller aldri vært enklere å skaffe seg feilinformasjon. For hvem skal man egentlig høre på? John Dudley? Chris Bee? Ranch Fairy? MFJJ? Eller noen andre?

Etter noen års arbeid med bueutstyr har jeg samlet en del teori og praksis rundt dette, og vil i dette innlegget forsøke å hjelpe deg litt med å danne deg en egen mening om temaet. For i bunn og grunn er det bare fysikk.

Som nevnt er det mye sprikende informasjon der ute, og det er ikke alltid lett å skille mellom hva som faktisk betyr noe og hva som er mer… kreativ vinkling. Mange av de store stemmene i sosiale medier lever av visninger. For å få mange visninger må man gjerne skille seg ut — ofte med en litt spissere eller mer kontroversiell tilnærming.

Noen relevante begreper

Før vi går videre, kan det være greit å definere noen uttrykk:

Pilvekt: Total vekt av ferdig pil med spiss.
Nock: Plastbiten bakerst på pila som fester pila til strengen.
Insert: Innvendig gjengeparti som limes i pilskaftet for å kunne skru inn spisser.
Outsert: Alternativ til insert der gjengene sitter helt eller delvis foran pilskaftet, ikke inni.
Pillengde: Lengden fra bunnen av sporet i nocken til enden av selve skaftet (uten insert/outsert og spiss).
F.O.C. (Front of Center): Hvor langt foran midten av den ferdige pila balansepunktet ligger.
Pilhastighet: Hastigheten til en bestemt pil fra en bestemt bue.
Grains (gr): Vektenhet brukt mye til piler og kuler. 1 gr = 0,0648 g.
Spine: Pilas stivhet. Lavere tall er stivere.

Tunge piler

Tunge piler er din venn til stort vilt — eller til skudd mot mellomstort vilt der treffet ikke sitter helt optimalt og treffer grove bein.

Den høye vekta gjør at pila mister mindre energi ved harde treff og kan hjelpe med penetrering også etter beinkontakt. De fleste buer vil også være noe stillere med tyngre piler.

Ulempen er lavere hastighet. Pilbanen blir krummere, og pila bruker lengre tid fram. Det gjør korrekt avstandsbedømming viktigere.

Dr. Ed Ashby oppgir rundt 650 grains og oppover som nivå for det han omtaler som «beinknusende piler». Samtidig er han nøye på å understreke at høy pilvekt først og fremst har betydning ved treff i grove bein eller på virkelig stort vilt.

Ved normale treff på annet enn de største artene er gevinsten langt mindre.

Ashby rangerer også faktorene slik:

1. Jaktspissens design, skarphet og styrke

2. Perfekt pilflukt

3. Pilvekt

4. F.O.C. (Har bare verdi for penetrering dersom alle andre faktorer er oppfylt og pila veier over 650gr)

Altså: Ei pil som flyr skjevt gjennom lufta vil ikke penetrere like godt — uansett vekt.

I Danmark er minstekravet til pilvekt på større hjortedyr satt til 33 g (ca. 510 grains), nettopp for å sikre margin også ved harde beintreff.

Lette piler

«Lette piler» er et relativt begrep, men la oss si området 350–450 grains.

Dette har vært standard for smått- og mellomstort vilt (typisk opp til whitetail) i mange år. Til arter som rådyr finnes det med moderne compoundbuer i praksis få sterke argumenter for å gå vesentlig tyngre enn denne klassen.

Små hjortedyr har svært god reaksjonsevne. En lettere pil kan derfor gi nyttig ekstra fart, mindre risiko for string jump og en flatere pilbane.

I mange land rundt oss er minimumsvekten til rådyr 25 g (~386 grains). Derfor ligger mange «rådyrpiler» typisk mellom 390 og 430 grains.

Husk likevel å se an dravekta. En vanlig tommelfingerregel er minimum 5 grains per pund for å unngå unødig slitasje på buen.

Høy F.O.C.

Høy F.O.C. er veldig i vinden.

Tanken er at ei mer framtung pil ofte viser bedre penetrering enn ei mindre framtung pil. Vanlige konkurransepiler og mange jaktpiler ligger gjerne rundt 7–12 % F.O.C. Når man snakker om høy F.O.C. i jaktsammenheng, er det gjerne 15 % og oppover.

Det jeg som forhandler ser, er at mange går svært langt for å øke F.O.C. — med mindre fjær, lettere skaft og lettere nock.

Målet er ofte å få både høy F.O.C. og høy hastighet. Her kan man fort møte praktiske utfordringer uten nødvendigvis å hente ut særlig gevinst.

Som Ashby understreker: Pilflukt er svært viktig for penetrering. Ofte viktigere enn F.O.C. alene. Med mindre fjær kan det bli vanskeligere å stabilisere spisser som ellers ville gitt optimal penetrering.

Ashby peker også på at selv om F.O.C. er viktig, er det i seg selv lite verdt dersom man ikke knuser bein. Når man først er gjennom bein, kan høy F.O.C. bidra positivt til dybdevirkning i vevet.

Høy hastighet

Dette henger tett sammen med pilvekt, men fortjener et eget blikk.

Hastighet påvirkes av:

• buas design

• skytterens dralengde

• dravekt

• pilvekt

• utstyr på strengen

Noen går svært langt for å øke hastigheten. Særlig skyttere med kort dralengde søker ofte høyere pundstyrke for å hente fart. Har man trent seg opp til å håndtere det, er det i utgangspunktet ingenting i veien med det.

Men det er lite interessant å ofre presisjon for hastighet.

På små og mellomstore arter vet vi at høy hastighet og tilpasset avstand kan være effektivt for å redusere tida pila er på vei. På større arter blir bildet mer nyansert.

Jo høyere hastighet et prosjektil har, jo høyere motstand møter det også ved treff. Innen rifleladning kjenner mange til fenomenet der maksimal hastighet ikke alltid gir best dybdevirkning.

Ashby har i intervjuer gått så langt som å si at han i noen tilfeller har observert flere gjennomskytinger på cape buffalo med 70 lbs enn med høyere pundstyrker — forutsatt at spiss, pilflukt, vekt og F.O.C. spiller godt sammen.

Konklusjon

Konklusjon? Den får du nesten trekke selv.

Min tilnærming er enkel: Rett pil til rett bruk.

Til smått og mellomstort vilt vil de fleste moderne piler og jaktspisser fungere svært godt. Her er det sjelden store gevinster i ekstrem pilvekt.

Har du lavere pilhastighet, bør du være bevisst på spissvalg. Mekaniske spisser er svært effektive, men bruker også energi på å åpne og passere gjennom dyret. Derfor ser vi egne energikrav for mekaniske spisser i Danmark.

På større vilt øker kravene. Da vil skarpe spisser med slake bladvinkler — gjerne single bevel — kombinert med god pilvekt, moderat til høy F.O.C. og svært ren pilflukt gi reelle fordeler.

Jeg er langt fra noen verdensmester i pilvalg, men med ca 15 år med bueutstyr som yrke har i alle fall gitt meg noen erfaringer og tanker.

Ta det for det det er verdt 🙂