Oppsett og tuning av compound bue – del 2: Grovtuning
Da er det på høy tid å gå løs på del to i denne bloggserien. Denne gangen skal vi begynne selve tuninga av compoundbua.
Dette er et tema som ofte blir overkomplisert. Samtidig florerer det av motstridende råd ute på nettet. Målet mitt her er derfor enkelt: å gi deg en trygg og praktisk metode som faktisk fungerer i virkeligheten — uten at du må bli ingeniør først.
Det er et minefelt av "kaninhull" der ute på nettet, og vi møter ofte folk som har kjørt seg fast i disse. De aller fleste til nå har fått se at veien ut ofte er langt enklere enn man skulle tro ;-)
Metoden vi går gjennom er den samme vi selv bruker når vi setter opp buer. Den er ikke mystisk, men den er effektiv.
Før du begynner
Tuning forutsetter én ting: repeterbar skyteteknikk. Er du helt fersk bueskytter, bør du først skyte en del og bli komfortabel med grunnteknikken. Uten stabil teknikk vil tuninga fort gi forvirrende resultater og unødvendig frustrasjon.
Kortversjonen er enkel: Er du ny skytter, skyter du mer først. Har du en stabil teknikk i bunn, kan du begynne å tune.
Før du gjør noen justeringer, anbefaler jeg også at du dokumenterer utgangspunktet ditt. Ta bilder av hvordan kablene går over kammene, hvordan de krysser, og hvordan oppsettet ser ut før du begynner. Noter gjerne også hvilke endringer du gjør underveis. Dette er gull verdt dersom du må tilbake til start.
Status etter del 1
Har du fulgt del én om grovoppsett, skal bua nå være omtrent 85–90 % i mål. Den skyter fint med treningsspisser på moderate hold, og for mange vil dette faktisk være godt nok.
Men ofte er det litt igjen å hente. Kanskje ser du en svak sidevandring på lengre hold, eller at jaktspisser ikke treffer helt likt som feltspiss. Men det skal vi løse nå!
Personlig går jeg på dette tidspunktet rett igang med såkalt "bareshaft tuning", men for mange kan det være hensiktsmessig å skyte en papirtest først. Særlig på ei helt ny bue som aldri har vært tunet før.
Papirtuning – grovdiagnosen
Papirtuning er først og fremst et diagnoseverktøy. Den forteller deg hvordan pila forlater bua før fjærene rekker å stabilisere flukten. Målet her er ikke å jage et perfekt kulehull med en gang, men å finne retningen på eventuelle avvik og rette det verste så vi får det lettere senere.
Oppsettet er enkelt: Du spenner opp et tynt papir (vanlig matpapir fungerer fint) i ei ramme, plasserer dette omtrent i skulderhøyde og stiller deg én til to meter unna. Om du ikke føler deg veldig i hobbysnekkerhjørnet akkurat nå kan du også kjøpe en "paper-tuner" fra BueBua. Denne skrur du bare direkte på et kamerastativ. Det er uansett viktig at det er god klaring til matta bak papiret slik at pila rekker å passere helt gjennom før den treffer blinken.
Skyt ei pil rett gjennom papiret, på så nær 90° vinkel du kan komme, og studer "rivet" i papiret.
Typisk vil du se ett av følgende mønstre, normalt en kombinasjon av to: høyt riv (nock høy), lavt riv (nock lav), høyre riv (nock høyre), venstre riv (nock venstre) — eller i beste fall et rent hull med tre fjærmerker rundt.
Skyt flere piler før du konkluderer. Litt variasjon mellom skudd er normalt. Store forskjeller fra pil til pil skyldes ofte skyteteknikk eller noe som sitter løst og bør festes.
Første korrigeringer
Når du har identifisert retningen på rivet, begynner vi med de minst invasive justeringene. Mange hopper altfor raskt til shimming og avansert justering, det er mange YouTubere som sier nemlig. Men i svært mange tilfeller holder det å jobbe litt med pilhylle og nockpunkt.
Selv om vi startet på produsentens anbefalte senterskudd, er ikke dette en fasit. Små sidejusteringer — opptil rundt tre millimeter — er helt normalt.
Vi begynner alltid med de vertikale avvikene først.
Ved nock opp (spiss ned) kan du forsøke å heve pilhylla omtrent én millimeter og teste på nytt. Om du ikke har høydejustering på hylla kan du i stedet senke D-løkka litt. Jobb i små steg og test mellom hver justering.
Ved nock ned (spiss opp) gjør du motsatt: senk pilhylla litt eller hev løkka svakt.
Når de vertikale avvikene er rimelig under kontroll, går vi videre til sidejusteringene.
Horisontale riv
Sideavvik kan oppleves mer bakvendt. En huskeregel som fungerer godt i praksis, er å tenke at du korrigerer nocken — ikke spissen. Det er ikke egentlig det du gjør, men det blir langt mindre komplisert om en tenker sånn.
Ved høyre riv (nock høyre) flytter du pilhylla mot venstre. Ved venstre riv flytter du hylla mot høyre. Det føles ofte motsatt av det man intuitivt tror, men prøv deg fram i små steg.
Det er flere som tror at ved spiss venstre - nock høyre, så skal man flytte hylla til høyre for å skyve spissen mot høyre. Det er altså feil :-)
Må du mer enn omtrent 3–3,5 mm bort fra anbefalt senterskudd, er det ofte et tegn på at vi må videre til neste nivå i tuninga.
Når pilhylla ikke er nok
Hvis du ikke får et fornuftig resultat med moderate hyllejusteringer, eller papirrivene er ustabile, er det noen ting som bør sjekkes før du går videre.
Det aller vanligste problemet jeg ser i praksis er faktisk grepet. Et litt for aktivt buegrep kan gi små vridninger som er overraskende vanskelige å tune bort. Sjekk også at du ikke har kontakt mellom fjær og bue, og at pilene faktisk har noenlunde korrekt spine.
Når ingen ting hjelper og kontakt er utelukket, begynner vi å tenke i retning av kam-shimming og yoke-tuning.
Yoke tuning og cam shimming
Hvis pilhylla må langt ut fra anbefalt senterskudd for å rydde opp papirrivet, er det ofte et tegn på at strengbanen ikke ligger optimalt i forhold til senter av riseren. Da er det på tide å se på mer avanserte tiltak som yoke-tuning eller cam-shimming.
På buer med splittet yoke kan vi påvirke kamvinkelen ved å legge noen få tvinn i den ene yoken og ta ut noen i den andre. Ved et sta høyre riv vil man typisk legge litt tvinn i høyre yoke og ta ut tilsvarende på venstre. Ved venstre riv gjør man motsatt.
Her er det viktig å jobbe forsiktig. Små endringer gjør ofte mye, og for mange tvinn kan fort skape nye problemer.
På buer uten yoke — eller dersom yoke-justering ikke er tilstrekkelig — må man over på cam-shimming. Da flytter man kammen sideveis på akslingen ved å omorganisere shims. Også her er det snakk om svært små justeringer. På flere nyere buer har produsentene gjort det langt enklere å shimse enn det var for bare et par år sida. Regelen er ganske enkel, har du et riv til høyre (nock høyre-situasjon) skal kammen shimmes LITT til høyre sett bakfra. Det er ofte veldig lite som skal til.
På ei høyrehendt bue er det helt normalt at kammen havner ganske langt mot venstre.
Det er viktig å være klar over at både yoke-tuning og shimming påvirker cam lean, og at cam lean er dynamisk gjennom trekket og slippet. Det påvirkes av varierende trykk fra cable-guarden. Dette kan gi uforutsette vandringer i nockpunktets linje gjennom skuddet, noe som kan gjøre livet surt for alle som jakter på rene riv i papir. Dessuten, ved ekstrem cam-lean kan man få mer alvorlige problemer som at draw-stops trekkes forbi kabelen og kammen går i lås, eller at strengen får lettere for å spore av kammen.
Veien videre
Når papirtuningen begynner å se fornuftig ut, har vi gjort grovjobben. Bua vil ofte allerede skyte bra. Men skal vi hente ut den siste stabiliteten i pilflukta, må vi videre.
I neste innlegg går vi dypere i detaljene, og snakker om fin-tuning av bua!
Så følg med.
Om du syntes denne informasjonen var nyttig, så del den gjerne! Vi lever av et godt omdømme, og setter stor pris på at innleggene våre deles.
0 kommentarer