Oppsett og tuning av compound bue - min enkle metode, Del 1: Grovoppsett

Oppsett og tuning av compound bue – min enkle metode, Del 1: Grovoppsett

Det er på tide å snakke om buetuning på norsk, er det ikke? I denne serien med blogginnlegg tar vi for oss MIN metode og hvorfor jeg mener den er genial. Målet mitt er å gi deg en ENKEL og sikker vei til ei bue som skyter så godt den kan skyte. Steg én er grovoppsett av bua – det er der det hele starter.

Oppsett og tuning kan være skumle greier, uansett hvor lenge man har drevet med bueskyting. Mange får gjerne hjelp med å sette opp ei ny bue, og trenger ikke å forholde seg så mye til det. Men hva med den dagen du står der før et stevne eller på en jaktreise, og du ikke får pila til å fly reint? Da er det godt å kunne fikse litt selv. Det er faktisk ikke så fryktelig vanskelig. Her tar vi for oss den metoden vi har mest hell med når vi skal oppnå solide resultater av tuninga med minst mulig tidsforbruk. Om du vil, og har ei reservebue, stripp av delene på denne og bygg opp på nytt. Prøv metoden her og se hvor godt du får det til.

Vi tar primært for oss det som har med PILFLUKT å gjøre. Å skru på sikte og binde inn peep kan vi snakke om en annen gang.

Du trenger:

• Grunnleggende verktøy som umbracosett, d-loop-tang, d-loop-materiale, nockpunkt-tråd, lighter, strengvoks osv. Videre er det kjekt enten med en strengvinkel eller et strengvater-sett.

• Ei bue med tilbehøret du skal ha på.

• Piler med rett spine for bua di. På compound-fronten er det vanlig å tenke heller litt stiv enn litt myk. Stiv spine kan vi nesten alltid tune oss rundt, myk spine er vanskelig å jobbe med. Sørg for at pilene er like, av samme modell, spine og lengde. Spar ei pil uten fjær – den kommer til nytte senere. Vi kaller det et barskaft.

Montering og grovoppsett

Start med å se over bua. Er det åpenbare skader? Er strengsettet helt og fint? Er kammene synkronisert? Er timingmerkene på kammen der de skal være (ref. brukermanual – ikke alle buer har timingmerker)? Gå over alle skruer og sørg for at de sitter stramt og fint, uten å overstramme. Sjekk kamskruer og etterstram disse. Finner du skruer som er helt løse og som løsner lett, kan du gjerne ha på litt blå Loctite.

Start med å montere pilhylla der den skal (berger-hull eller dovetail-skinne stort sett). Er det ei fallhylle, monter utløsersnora til kabelen, men ikke fest den helt ennå – den skal vi justere senere. Legg et pilskaft på hylla og fest det på strengen. Mål avstand fra midten av pilskaftet og inn til buas riser for å finne ut om du må justere hylla sideveis.

Det er ingen fasit på hvor pilhylla skal stå, men de fleste produsenter anbefaler en avstand fra riser til senter av pilskaft på mellom ¾’’ og 13/16’’. På godt norsk: juster slik at du har ca. 20 mm avstand mellom midten av pilskaftet og inn til riseren. Om det ser ut til at pila peker litt til den ene eller andre sida i forhold til senter av bua, er ikke det farlig, men derimot helt normalt. Særlig at pila på ei høyrehendt bue ser ut til å peke litt til venstre. Om vi har stilt for lang eller kort avstand, finner vi det ut senere – dette er bare et anbefalt startpunkt.

Høyda på hylla grovjusterer du slik at hylla går helt klar av riseren, og slik at pila passerer gjennom midten, eller kanskje aller helst øvre halvdel av berger-hullet der hylla skrus inn. Uten å gå inn på veldige detaljer vil bua ofte oppleves litt roligere å sikte og skyte med om pila ligger en smule høyere enn midten i berger-hullet. Noen sterke skyttere har pila ganske høyt oppe, andre dønn i midten. Det er ingen satt fasit at midten av strengen er rett sted. Ved å sette hylla høyt nok til at man ligger i øvre halvdel av hullet, vil det dessuten være litt mer å gå på av justering dersom man senere skulle trenge det. Det er uansett ikke anbefalt å gå noe lavere enn senter i berger-hullet.

Piler: Sørg for at du har piler av noenlunde rett spine (stivhet). Spine skal beregnes basert på buas dravekt, pilas lengde, vekt foran på pila og vekt bak på pila. Flere ting påvirker hvilken spine du skal ha, og det kan være superforvirrende, men jeg kan betrygge med at det ikke er i nærheten av så dramatisk som det virker. Moderne compoundbuer kan tunes helt fint med et bredt spekter av spines. Min anbefaling er å heller velge en spine som er litt stiv enn litt svak. I tvil? Kjøper du piler av meg, hjelper jeg deg med å finne rett spine.

Nå skal vi finne ut hvor nockpunktet skal, og da foretrekker i alle fall jeg å sette bua i en bueholder eller buetvinge, om du vil. Da får en hendene fri. Deretter bruker jeg et strengvater og et pilvater for å finne ut hvor på strengen man må være for at pila skal være HELT i vater. Har du ikke ei buetvinge, kan du bruke en strengvinkel for å finne ut hvor pila skal på strengen. Når vi vet det, er det på tide å gå videre.

Siden jeg liker å få ting så rett som mulig på første forsøk, skyver jeg så pila opp noen få millimeter på strengen over «senter», slik at den peker en liten smule nedover. «Fasiten» vil bua fortelle deg selv, men ikke bli overrasket om du må 3–4 mm opp, eller kanskje til og med mer på enkelte buer. Mange bueoppsett vil ha litt høyere nockpunkt nemlig. Da kan vi like gjerne være litt på tilbudssida og gi den det den vil før den må mase om det under tuninga.

Nå binder jeg nockpunkt over pila og nockpunkt under pila. Det finnes mange videoer på nett av hvordan man gjør dette, men husk at man som regel er godt tjent med å ha flere knuter UNDER pila enn OVER. Kort fortalt gjør dette at man trekker strengen litt jevnere over og under nocken. Du kan også velge å bare ha nockpunkt UNDER pila. Å bare ha nockpunkt OVER pila er ikke gunstig — da er det bedre å droppe bundne nockpunkt og bare skyte med løkke uten nockpunkt.

Det neste logiske trinnet er å lage ei løkke, såkalt D-loop. Det finnes en drøss måter å gjøre det på. Det eneste jeg virkelig vil trekke fram her, er å ikke gå i fella med å ha for kort d-loop for å vinne litt mer trekklengde. Blir den for kort, blir det lett å vri strengen, og det er negativt for presisjonen og gjør tuning til et mareritt. Om du prøver å vinne dralengde med kort loop, er det heller ikke noe å hente. Kommer strengen for langt bak på ansiktet ditt, får du fort presisjonsproblemer og trøbbel med tuning. Så vær ærlig med deg selv på dralengde. Det er ikke dralengda det kommer an på, men hvordan pilene sitter i målet.

Mitt tips: Kapp deg en stump med loop-tråd som er ca. 12 cm lang, smelt den godt i endene og start derfra. Etter hvert finner du «din» rette løkkelengde. Prøv lengre eller kortere etter preferanse. Noen binder løkka før de kapper og smelter for lettere å kunne justere lengden, men jeg foretrekker å ha ferdige «knapper» på enden av materialet før jeg binder. Da får jeg langt mer solide stoppere som hindrer løkka i å gli opp senere. Løkker som løsner under opptrekket betyr gjerne blåveiser, knekte neser, tårer og fargerik språkbruk.

Når løkka er på plass, monterer du sikte og øvrig utstyr. Finn en fin plass for peepsiktet og monter det inn også. Dette er individuelt. Er du usikker, få hjelp. Forhandleren din eller noen i klubben kan sikkert hjelpe med dette. Når alt er montert, er vi klare for første grovtuning.

I del 2 skal vi snakke om tuning av bua etter grovoppsettet. Det er bare å glede seg.