Buejakt

Buejakt er naturens jaktform. Det er en svært human, naturlig og miljøvennlig jaktform der man som jeger virkelig får oppleve naturen fra første rad. Buejakt er per dags dato ikke tillatt i Norge, men det finnes ingen indikasjon på at bue er et mindre egnet jaktvåpen enn rifle.

Som jegere opplever vi mange av naturens store mysterier og underverk. Tilbringer man virkelig mange timer ute i naturen, vil naturen etterhvert vise seg fra alle sine sider. For en buejeger blir alt dette styrket, for om man skal lykkes med buejakt, krever det at man tilbringer svært mye tid i naturen gjennom hele året. Jakta for riflejegeren starter gjerne når båndtvangen oppheves, eller med å spionere på bukken i jordekanten i juli. Men da har allerede du som buejeger brukt flere måneder på å forberede deg. Et hundretalls timer har blitt tilbragt fullt kamuflert som "flue på veggen" ute i naturen, notater er gjort, og dyras vaner er nøye kartlagt. Poster er utvalgt med omhu, og skuddfelt er ryddet med neglesaks. Det har blitt mange opplevelser gjennom vinteren og våren. Rådyrgeita som fødte tvillinger imens du lå på magen bare noen få meter unna mistet det ene kjeet til reven, men det andre har vokst seg stort og sterkt. Elgoksen som var kongen på haugen i fjor, har ikke vært seg selv i år. Virker svakere, og legger ikke så godt på seg som han burde. Du tenker på den gangen du var 30 meter unna når han seiret over en yngre okse bare året før. Naturen gir og tar. Når jaktas første dag kommer er du klar. Nå er arbeidet overstått, nå gjenstår det bare å la naturen utspille seg, og suge til seg alle minner og all kunnskap som naturen vil gi deg. Og kanskje, om du har gjort alt rett, kan du bli belønnet med sunt, magert og naturlig viltkjøtt som kan glede deg og familien med flere måltider.

Hva er buejakt?

Modere buejakt er en jaktform som bedrives med svært moderne utstyr. Istedet for ei butt, ekspanderende kule i høy hastighet, brukes pil med barberbladskarp spiss, i hastigheter opp til i underkant av 100m/sek. De aller fleste buejegere i verden jakter med compound bue, men også tradisjonelle buetyper og armbrøst blir brukt. Buejakt bedrives som et fullgodt alternativ til riflejakt, og vilt fra trostefugler til afrikansk elefant felles med bue. De mest populære artene som jaktes med bue varierer fra kontinent til kontinent, men ulike amerikanske og europeiske hjorteviltarter, antiloper, villsau og villgeiter jaktes svært effektivt med bue.

Så.. Hvorfor buejakt?

Buejakt er jaktformen for deg som måler jaktas kvalitet i opplevelser, og ikke antall kilo kjøtt på frysa. Visst er kjøtt en viktig del av all jakt, men la oss være ærlige med oss selv, vi mennesker er ikke lenger avhengige av viltkjøtt for å overleve. Vi kan bare gå på butikken og kjøpe kjøtt, med stor grad av sikkerhet og forutsigbarhet. Men vi jegere vet at det er noe helt spesielt med viltkjøtt. Det er reint, sunt, og viltet har hatt et godt liv i reine omgivelser. Men også opplevelsene og minnene man sitter igjen med fra jakta, gir kjøttet en spesiell plass på middagsbordet. Alle de timene man var på skogen med gode venner, all svetten, all frysingen og all frustrasjonen gjør viltkjøttet nærmest til noe edelt, som bare tas frem til spesielle anledninger, når gode øyeblikk skal deles med kjente og kjære. Bak enhver suksess i skogen, ligger utallige timer med forberedelser. For en del av oss, er disse forberedelsene, og alle opplevelsene, ennå viktigere enn å felle vilt. Og da er buejakt perfekt. Buejakt er jaktformen som krever at du gjør alt rett for at du skal få fortjene å lykkes. Og når du lykkes, var det for at du klarte å lure viltets sanser på hjemmebane, og lykkes med å komme innenfor 20-30m. 

 

Er buejakt like humant som riflejakt?

Det korte svaret er ja, utvilsomt, men det avhenger av at jakta gjennomføres på en forsvarlig måte, ved at det stilles strenge krav til jegerens ferdigheter, teoretisk som praktisk. Men det gjelder jo alle jaktvåpen. I Danmark, i Finland og på Åland har det vært jaktet med bue i mange år, og alle data peker på at bue er et like humant jaktvåpen som rifle.

Skal man snakke om- og sammenligne hvor humane jaktvåpen og jaktformer er, er det mange underelementer man må snakke om, men jeg finner det naturlig å ta for meg tre av disse. Våpenets presisjon, prosjektilets virkemåte, og jaktformens betydning for viltet.

Er bue presist?

Ja! Bue er svært presist, og det er faktisk også ganske enkelt å skyte med, når du har ei bue som er satt opp for deg. Når vi konkurrerer med compound-buer (den mest brukte buetypen til jakt) på 18 meter, er 10-ringen på skiva 20mm. De beste skytterne bommer normalt ikke på denne. 18m er også en veldig normal skuddavstand på buejakt. Så bue er ekstremt presist, ei bue satt i en skytemaskin vil kunne treffe samme sted skudd etter skudd. Hvor presis den enkelte skytteren er vil variere, akkurat som med rifle. Men man må igjennom skyteprøve, og bevise at man er god nok før man får jakte. Kan man under prøvepress bevise at man er god nok til å treffe viltet i vitale organer gang etter gang på alle aktuelle avstander, så er man god nok til å jakte.

Skadeskyting er noe vi ofte hører nevnt når folk som vet lite eller ingen ting om buejakt snakker om temaet. Dette bygges gjerne på en misforståelse om at bue er veldig vanskelig å skyte med. Skadeskyting under buejakt er svært lett å begrense ved å ha en effektiv skyteprøve, og god jegerutdanning. Ser man på danskene og finnene, er ikke skadeskyting et større problem ved buejakt enn ved riflejakt. Under buejakt skytes det kun mot vilt som står stille, på svært korte avstander.

Pilas- og kulas virkemåte

For å forstå hvordan pil kan være like dødelig som kule som tross alt beveger seg mye raskere, må man se litt på fysikken, og vite litt om utstyret. Den største forskjellen ligger i selve prosjektilet. Pila, som er utstyrt med en barberbladskarp, skjærende jaktspiss krever mye mindre energi for å gjennomskyte enn det ei ekspanderende riflekule gjør. Skadene de to prosjektilene påfører er ganske sammenlignbare, men allikevel ulike. Ei kule river, og ei pil skjærer. Pila vil i de fleste tilfeller ha en litt større sårkanal enn rifla, og sårkanalen vil etter min erfaring blø ganske mye mer, som følge av et rent kutt.

Vi får ofte høre fra andre jegere at pila ikke har den samme sjokkeffekten som ei kule har, og at det derfor er umulig at den kan avlive like raskt som ei kule kan. Svaret på dette, er at sjokkeffekt som betydelig drepende faktor ved skudd mot storvilt langt på vei er tilbakevist av forskere. Om sjokkeffekten hadde vært svært avgjørende, hadde dyret kollapset på stedet ved skudd hver gang. Alle som har felt et antall hjortevilt, vet at dette ikke er tilfelle. Selv med grove riflekalibre, løper elgen eller hjorten gjerne videre 40-100m selv ved et veldig godt lungeskudd. Og dette er helt likt for bue. Uansett om man skyter med pil eller kule, er det blodtap som dreper. Man treffer hjerte-/lungeområdet, dyret mister bevisstheten innen noen få sekunder, og er dødt etter noen få minutter. Selv når man ser skudd der dyret faller i skuddet og blir liggende, må dyret fremdeles blø ut før det dør, med mindre skuddet sitter i hjernen (risikabelt og moralsk forkastelig skudd). Ved umiddelbar kollaps i skudd, betyr det bare at sentralnervesystemet er påvirket, og dyret lammet. Det er ingen systemer i kroppen som kan gjøre et rent treff i hjerte/lunge umiddelbart dødelig, enten det er rifle, hagle eller kanon. Hjernen, og dermed bevisstheten fungerer så lenge den får oksygen.

Buejaktas innvirkning på viltet og naturen

Som det kommer fram av teksten over, er det meste sammenlignbart mellom rifle og bue. Våpenet er i seg selv et ganske kjedelig tema, for det bare fungerer. Det som for meg er det store med buejakta, er måten det jaktes på. Det er noe med hele mentaliteten, forberedelsene, detaljplanlegginga og gjennomføringa av denne magiske jakta, som foregår langt inne i viltets kjerneområder. Og kanskje viktigst av alt for min del, buejaktas ubetydelige fotavtrykk i naturen. Det er ingen jaktform som foregår så tett på viltet, men allikevel med så enormt liten påvirkning. Her blir ikke viltet skremt, det jages ikke dyr, men jaktes på dyr som er i ro, og opptatte med sine daglige gjøremål. Buejakt gir altså et svært lavt jakttrykk, og lite stressa dyr. Det er heller ingen som helst fare for overbeskatning med bue. Buejakt er også en trygg og diskret jaktform overfor andre brukere av naturen, og kan trygt og med fordel bedrives i sterkt trafikkerte skogområder og turområder. Du vil neppe få øye på en buejeger på post noen gang, med mindre vedkommende gir seg til kjenne. Sjansene for jaktulykker der noen blir skutt av en jeger er ekstremt små selv med dagens lovlige våpen og jaktmetoder, men nær ikke-eksisterende med bue. Ei pil stopper i bakken, og innenfor bueavstand (20-30m) er det aldri tvil om hva man skyter på.

 Hvem er jeg til å uttale meg?

Jeg er vel det en kan kalle en helt vanlig entusiast. Jeg har en bachelorgrad innen økologi, med fordypning i viltøkologi, og har jaktet i ca 20 år. Jeg har per desember 2024 11 sesonger bak meg med buejakt. På denne tida har jeg felt 17 hjortevilt med bue, samt en del fasaner, rapphøns, sørhare, villkaniner, kråkefugl og rev. På jakter jeg har deltatt på, har det blitt felt ett tresifret antall rådyr med bue. Jeg er godkjent ettersøksjeger for offentlige ettersøk, med egen ettersøkshund, har gjennomført og tatt del i en god del skarpe ettersøk. Denne erfaringen er ikke nok til å kalle seg ekspert, men jeg vil påstå at jeg har sett en del resultater av både gode og dårlige jaktskudd, med både rifle, hagle, bue, armbrøst og luftvåpen. For meg er en god jaktopplevelse viktig, og gode jaktopplevelser kommer fra grundig opplæring, trening og forberedelse.

 

Fremdeles nysgjerrig? Under kan du bli med meg på buejakt! Se filmene, og legg gjerne igjen en hyggelig kommentar :-) NB! Dette er jaktfilmer, med alt det innebærer. Selv om man utøver en respektfull og human jakt, vil det være scener som kan være ubehagelige for enkelte seere som ikke er vant med jakt, fiske og fangst.

Buejakt på råbukker i Danmark:

 

Mer fra Danmark: