Oppsett og tuning av compound bue – del 3: Fintuning

I del 1 satte vi opp bua.
I del 2 brukte vi papirtuning til å luke bort de største avvikene og få pila til å forlate bua rent.

Nå er det tid for siste steg: fintuning.

Når papiret ser bra ut, er ei compoundbue som regel rundt 90 % i mål. Den skyter fint, pilene samler godt, og det meste fungerer slik det skal. Men det er fortsatt litt å hente. Målet nå er å stabilisere pilflukta ytterligere og sikre at bua oppfører seg likt på ulike avstander – og eventuelt med jaktspisser.

Metodene vi bruker videre er barskaft-tuning, walkback-tuning og jaktspisstuning. Dette er enkle og svært effektive verktøy som gir deg mye informasjon om hva som faktisk skjer med pila i lufta.

Før du går videre

Før du starter denne delen bør følgende være på plass.

Streng og kabler må være i god stand. Det er lite poeng i å tune ei bue som snart trenger nytt strengsett.

Papirtuningen fra del 2 bør være gjennomført. Små mikroriv er helt greit, men store og uregelmessige riv bør ryddes opp i først.

Pilene dine bør være like. Samme modell, samme spine, samme lengde og samme spiss.

Og ikke minst: du må skyte med noenlunde stabil teknikk. Tuning forutsetter repeterbare skudd.

Barskaft-tuning

Barskaft-tuning, eller bareshaft tuning, er en svært effektiv måte å studere pilflukta på. Det innebærer å skyte pilskaft med treningsspiss, uten fjær, og så studere treff og vinkel på skaftet i matta.

Når du fjerner fjærene fra ei pil, mister pila stabiliseringshjelpen fra fjærene. Små avvik i oppsettet blir da mye mer synlige. Det er nettopp derfor metoden fungerer så godt.

Utstyr

Du trenger ei pil uten fjær og vanlige fjærede piler av samme type.

Barskaftet må være samme modell, samme spine, samme lengde og ha samme spiss som de andre pilene.

Det er lurt å bruke bare ett barskaft. Små forskjeller mellom skaft kan ellers gi misvisende resultat.

Du trenger også ei skummatte å skyte i.

Hvorfor skummatte?

Når vi skyter barskaft ønsker vi å studere vinkelen pila går inn i matta med. Da trenger vi et materiale som ikke påvirker pila på vei inn.

Lamellmatter med skum eller andre materialer er lagdelt, og kan gi misvisende resultat fordi pila kan treffe ulikt mellom lamellene. Ei fast skummatte fungerer mye bedre til dette.

Slik gjør du

Start på kort avstand, rundt tre–fire meter. Skyt barskaftet mot ei tom matte.

Hvis skaftet treffer i nærheten av siktepunktet og står noenlunde rett i matta, kan du flytte deg bakover til rundt åtte–ti meter.

Der skyter du først barskaftet og deretter ei vanlig fjæret pil.

Nå ser du etter to ting:

hvor pilene treffer
og hvilken vinkel barskaftet står i matta med

Målet er at barskaftet og den fjærede pila skal treffe omtrent samme sted og stå med samme vinkel i matta.

Vertikale avvik

Hvis barskaftet peker nedover eller treffer lavere enn den fjærede pila, tyder det på at nocken er høy.

Da kan du forsøke å heve pilhylla litt, eller eventuelt senke D-løkka en liten smule.

Hvis barskaftet peker oppover eller treffer høyere, gjør du motsatt. Senk pilhylla litt eller hev løkka litt.

Jobb alltid i små steg og test etter hver justering.

Sidejustering av barskaft

Når barskaftet viser sideveis avvik bruker vi samme prinsipp som ved papirtuning:

Vi innstiller hodet på at vi korrigerer nocken, ikke spissen. Da er det lettere å tenke hvilken vei vi justerer.

Det betyr at justeringen ofte virker litt motsatt av det man først skulle tro.

Hvis barskaftet peker eller treffer mot høyre, betyr det i praksis at du har en nock-venstre situasjon. Da korrigerer du ved å flytte pilhylla litt mot høyre.

Hvis barskaftet peker eller treffer mot venstre, er situasjonen motsatt. Da flytter du pilhylla litt mot venstre.

Jobb i små steg, gjerne rundt én millimeter av gangen. Og husk å flytte siktet etter :-)

Dersom du har barskaft som det skal kunstig mye flytting til for å korrigere, er det bedre å hente dette inn gjennom yoke tuning eller kam-shimming!

Jobb deg bakover

Når barskaftet oppfører seg bra på ti meter, kan du flytte deg bakover til rundt femten meter og deretter til tjue–tjuefem meter. Lengre er sjelden nødvendig, men gjør gjerne det. På et tidspunkt møter du grensa til hva dine piler klarer uten fjær.

Du trenger ikke gå særlig lenger enn 20-25m.

Når barskaftet og den fjærede pila samler likt på disse avstandene og står med samme vinkel i matta, er pilflukta svært nær optimal.

En viktig observasjon

Hvis barskaftet gir forskjellig vinkel fra skudd til skudd, skyldes det nesten alltid skytteren og ikke bua.

Vanlige årsaker er vridning i grepet, for hard ansiktskontakt eller ujevn release.

I slike tilfeller er løsningen å rydde i teknikken, ikke å fortsette å justere utstyret. Prøv å fokusere på nøytralt grep og minst mulig ansiktskontakt med fjær og pil.

Walkback-tuning

For skyttere som primært driver med bane- eller 3D-skyting, er walkback-tuning en god sluttkontroll.

Metoden viser om pilene driver sideveis når avstanden øker.

Oppsett

Fest et siktepunkt høyt oppe på matta. Bruk deretter ei snor med lodd til å lage ei helt loddrett linje ned fra siktepunktet.

Dette blir referanselinja du skal skyte etter.

Prosedyre

Start på rundt tjue meter. Skyt ei samling og juster siktet slik at pilene ligger på linja.

Gå deretter bakover til tretti meter og skyt igjen med samme siktenål. Pilene vil naturligvis treffe lavere, men det er ikke viktig. Det du ser etter er om de driver sideveis i forhold til linja.

Hvis pilene samler mot høyre eller venstre, justerer du pilhylla svært lite i retning linja. Deretter skyter du igjen.

Fortsett prosessen på førti og gjerne femti meter.

Når pilene følger linja gjennom hele avstanden, er pilflukta svært godt justert.

Jaktspisstuning

For jegere er jaktspisstuning siste steget før bua kan regnes som klar.

Målet er enkelt: treningsspisser og jaktspisser skal treffe likt.

Slik tester du

Skyt mot en blink som "tåler" jaktspisser.

Skyt ei pil med treningsspiss og deretter ei pil med jaktspiss mot samme siktepunkt.

Se på forskjellen i treffpunkt.

Korrigering

Treffer jaktspissen til høyre, korrigerer du ved å flytte pilhylla litt mot høyre. Igjen, her er det lett å tenke "jammen skal den ikke til venstre da?" - men nei, jaktspiss til høyre skyldes samme mekanikk som nock venstre i papir- og barskaft tuning!

Treffer den til venstre, flytter du hylla litt mot venstre.

Vertikale avvik er mer intuitive. Treffer jaktspissen lavt, kan pilhylla heves litt. Treffer den høyt, senkes hylla litt.

En praktisk huskeregel på sideveis justering er å tenke at du flytter treningspila mot jaktpila. Det er ikke helt slik mekanikken fungerer, men det leder deg som regel i riktig retning.

Når er du ferdig?

Når du har stabil barskaft-tuning, walkback som følger linja og jaktspisser som treffer likt med treningsspisser, har du ei compoundbue som skyter svært bra.

Det finnes mange flere metoder også, som torque-tuning og creep-tuning. Disse kan gjøre bua enda mer tilgivende, men for de fleste skyttere er det vi har gått gjennom her mer enn tilstrekkelig.

Det viktigste er allerede oppnådd:

Pila flyr rent!

Og det er hele poenget. I fremtidige innlegg snakker vi om andre metoder, så send gjerne inn ønsker i kommentarfeltet!